2020: Forslag til kunstprosjekt ved Oksenøya senter, Bærum
“Klang”
Skisser fra konkurranseutkast
I mine forundersøkelser om Oksenøyas nærområder og historie og dukket Fridtjof Nansens navn tidlig opp. Oksenøya senter vil ligge like ved Nansen parken og en liten spasertur fra skolens beliggenhet finner man Polhøgda. Polhøgda var Fridtjof Nansens hjem fra det ble bygget i 1900–1901 og til hans død i 1930. Idag holder Fridtjof Nansens institutt til i denne bygningen. Fridtjof Nansen hadde et ønske om at eiendommen ikke skulle «…anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort på beste måte for det levende liv til bolig eller arbeidssted, helst i forbindelse med interesser som sto Nansens liv og virke nær» Tre år på rad (i 2017, 2018 og 2019) har Fridtjof Nansens institutt blitt kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø. I dag 90 år etter hans død er Fridtjof Nansens forskning mer aktuell enn noen gang.
I 2018 startet prosjektet Arven etter Nansen, et gigantisk forskningsprosjekt som over seks år skal kartlegge endringer i klima- og økosystemet i det nordlige Barentshavet og de tilgrensende deler av polbassenget. Åtte statlige og to private forskningsinstitusjoner og nærmere 200 forskere samarbeider om prosjektet, som har en budsjettramme på 740 millioner kroner.
En av samarbeidspartnerne i prosjektet; NERSC – Nansen Enviromental Remote Sensing Center er i disse dager i full gang med forskningsprosjektet CAATEX - Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment.
Det rapporteres jevnlig om store endringer i isdekket i Arktis, men vi vet lite om hva som har skjedd eller skjer i havet under isen. CAATEX skal bruke lyd til å måle havtemperatur i Polhav-bassenget. Bøyer med høyteknologisk lyd og lytteutstyr senkes ned i polhavet. På flere slike rigger plasseres det en lavfrekvent lydkilde som skal sende signaler hver andre dag i opptil et år.
Signalet vil tas opp på andre rigger utstyrt med hydrofoner (undervanns mikrofoner). Riggene er plassert tvers over det arktiske basseng. Ved å måle hvor lang tid ett lydsignal bruker fra å gå fra lydkilden til mottakeren vil man finne lydfarten og man kan regne seg frem til temperaturen i havet. CAATEX forventer å bidra til at klimamodeller kan bli bedre til å forutsi klimautviklingen i Polhavet.
Havet dekker mer enn 70 % av jordas overflate. Frem til ganske nylig visste vi mindre om havets dyp enn om overflaten på månen. Med teleskop har astronomer opp gjennom tidene sett opp på månen og stjernene. Et lignende analogt verktøy hadde man ikke til å undersøke havet. Løsningen for å avsløre havets hemmeligheter skulle etterhvert vise seg å være lyd. Idag benytter forskere seg av kunnskapen om hvordan lyd beveger seg i vann til en mengde oppgaver. Akustisk oseanografi har blitt et av våre viktigste verktøy for å forstå den globale klimaforandringen.
Om manglende kunnskap bruker man ofte utrykket «toppen av isfjellet». I forskningsprosjektet Arven etter Nansen forsøker man ikke bare å finne ut hvor stort hele isfjellet er, men også og hvor fort det smelter.
Nansen er kjent som en eventyrer, men han var først og fremst en annerkjent forsker og varsom i sitt møte med naturen. Han utrykte tidlig bekymring for kommende miljøproblemer. Vi er idag iferd med å innse at mennesket må gå fra å være erobrer til forvalter av naturen. Å lytte til og lære av naturen har aldri vært viktigere enn imøte med dagens miljøkrise.
