2023: Forslag til kunstprosjekt Nysæther ungdomsskole
“Grottesong”
Skisser fra konkurranseutkast
“Som mylnar mæler, så mel ho, kverni”
Sitatet «som mylnar mæler, så mel ho, kverni.» er hentet fra den eldre Edda, nærmere bestemt kvadet eller diktet «Grottesongen». Diktet forteller om kong Frode som fikk en magisk kvern i gave. Kverna bar navnet «Grotte». Kverna hadde den egenskapen at den som dro kverna kunne bestemme hva som skulle komme ut av den. «Som mylnar mæler, så mel ho, kverni.»-det mølleren sier, det maler kverna. Det man ber om, det får man. Kverna var til gjengjeld så tung at ingen var sterke nok til å rotere kvernsteinen. Men Frode fikk til slutt fanget to sterke kvinner av jotneslekt. Jotnemøyene Fenja og Menja var kjemper fra jordens indre og så sterke at de kunne flytte fjell. Frode lenket Fenja og Menja til kvernen og beordret dem til å kverne frem gull og fred for ham. Fenja og Menja satte kverna i gang, sang grottesangen og Frode fikk gull og fred. Men Frode ble grådig og ba stadig om mer gull. Fenja og Menja ba sårt om hvile og søvn, men fikk det ikke. Kvernsteinen måtte holdes igang. Da sang Fenja og Menja et nytt vers av grottesangen. Et vers om sjøkongen Mysing og hans fryktelige hær. Og ut av kverna kom en hær stor nok til å nedkjempe kong Frode og hans menn. Kong Mysing drepte kong Frode. Men sjøkongen Mysing var ikke stort bedre enn Frode. Han tok kverna og tvang jotnemøyene med på skipet sitt. Han beordret dem til å male salt. Ved midnatt spurte de om han ikke hadde nok salt, men han ville ha mer. De malte så mye at skipet hans sank. Der på havets bunn ligger fortsatt kverna og maler, og derfor er havet salt. Sjøfolk sier at vest ute i havet,-mot Skottland der hvor kverna gikk ned finner man en stor malstrøm. «I havet var det sidan ein svelg der sjøen fell ned i kvernauga».
Tematikk: Jeg har i mitt forslag til kunstprosjekt hentet tittel og inspirasjon fra dette diktet. I mine forundersøkelser fant jeg flere tangeringer mellom Sagvågs historie og historien i diktet fra den eldre Edda. Jeg ønsker også å knytte historien i Edda diktet opp mot dagsaktuelle tema som naturvern, overforbruk og samtidens mål om en bærekraftig utvikling.
Folket fra Sagvåg har en lang historie i å benytte seg av de naturressurser de har hatt til rådighet. Helt fra eldre tider med saltutvinning av sjøvann, den gang stedet ble kalt «Fuglesalt». Senere fikk Sagvågselvas krefter fart på vasshjulet som igjen gav kraft til møllekvern og oppgangssag. Sagvågsbuen har ikke nøyet seg med fiske og jordbruk, men har temmet en elv, gravd i fjell og gjort skog til skip.
Jotnene som blir beskrevet i grottesongen er tett knyttet til naturkreftene. Frode forsøker å temme og tvinge jotnemøyene til å gi ham det han ønsker. Den teknologiske utviklingen har etterhvert gjort mennesket like mektige som Eddas jotnemøyer. Nå roterer vi den magiske kvernen selv.
Industrihistorien til Sagvåg og Stord er i seg selv et meget godt bilde på et århundre med teknologiske utvikling og utstrakt bruk av naturressurser. Med elv, vannhjul og sag, fikk man gjort skog til tømmer. Man tømret skip som kunne krysse verdenshav. I fjellet ved Litlabø fant man på slutten av attenhundretallet sitt eget «gull» -Pyritt. Og iløpet av nittenhundretallet gravde man seg 8 mil på kryss og tvers gjennom fjellet og hentet ut flere millioner tonn svovelkis. Når Sagvågsbuen i dag drar på arbeid ved Aker Stord kan hen løfte 11000 tonn med Nord-Europas største kran og være med på å sende noen av verdens største og mest kompliserte byggverk ut i Nordsjøen. En hundreårs reise som har gitt oss en levestandard som møllemesteren ved Sagvågselva ikke hadde kommet på å ønske seg.
Vi vil i fremtiden fortsette å rotere kvernen, men kanskje ikke like fort. Og vi må være forsiktige med hva og hvor mye vi ber om.
Motivvalg: En spiral er en sentral del av motivet. Den er inspirert av malstrømmen kverna skaper i «Grottesangen». Men den har også en form som i nedre del kan minne om en flamme. Det andre hovedelementet i motivet er mineralet pyritt, svovelkis eller «narregull». Dette mineralet krystallerer ofte som en terning eller kube. Spiralen er overfylt av disse kubeformene. Salt (NaCl) har den samme formen når man ser det i et mikroskop. Kubene i spiralen er både en henvisning til gullet som kong Frode krevde av kvernen og saltet som sjøkongen Mysing ville ha. Videre er det da også en henvisning både til Svovelkisgruvene i Litlabø og saltutvinningen i Fuglesalt.
Navnet pyritt kommer fra det greske ordet pyr som betyr ild. Den nederste delen av spiralen er da også formet som en flamme. Lenger opp i spiralen har jeg lagt inn flere elementer som henviser til Sagvågs industrihistorie. Inkorporert i spiralen finner man gruveganger med togskinner og togvogner. Litt lengre opp finner man også lokomotivet «Geito» som gikk på Litlabø på 1940 og -50 tallet. Videre har jeg fått med en oljetank, tilsvarende den som stod på sagvågskaien, -og som representerer overgangen til oljealderen. Jeg har også tatt med arbeiderboligene ved Litlabø gruver. Øverst troner det kjente gruvetårnet, vannhjulet og en skipskonstruksjon.
Fargepaletten er tenkt å kunne representere en jordprofil. Med himmel/ hav øverst fulgt av det grønne organiske sjiktet og fargene til ulike lag av jordsmonn nedover i spiralen. De rustrøde fargene er en farge man finner mye av i det landskapet pyritt befinner seg i.
